Hvordan skrive et PhD-forskningsforslag [OPPDATERT]

Hvis du planlegger å forfølge et forskningsprosjekt, er et velskrevet forskningsforslag avgjørende for din suksess. Et forskningsforslag fungerer som et veikart for forskningen din, og skisserer dine mål, metodikk og potensielle resultater. I denne artikkelen vil vi veilede deg gjennom prosessen med å skrive et forskningsforslag, som dekker de forskjellige typene, malene, eksemplene og prøvene.

Et velskrevet forskningsforslag er avgjørende for prosjektsuksess, som skisserer mål, metodikk og potensielle resultater. Denne studien utforsker sosiale mediers innvirkning på mental helse ved å bruke en tilnærming med blandede metoder, med sikte på å gi innsikt og anbefalinger for fremtidig forskning.

1. Innledning

Et forskningsforslag er et dokument som skisserer dine forskningsmål, metodikk og potensielle resultater. Det sendes vanligvis til en akademisk institusjon, finansieringsbyrå eller forskningsveileder for å få godkjenning og finansiering for forskningsprosjektet ditt.

Å skrive et forskningsforslag kan være en vanskelig oppgave, men med riktig veiledning og ressurser kan det være en enkel prosess. I de følgende avsnittene vil vi dekke ulike typer forskningsforslag, nøkkelelementer i et forskningsforslag, maler for forskningsforslag, eksempler og prøver.

2. Typer forskningsforslag

Det er tre hovedtyper av forskningsforslag:

2.1 Innhentede forskningsforslag

Forespørsler om forslag (RFP), som finansierende organisasjoner eller institusjoner utsteder for å innhente forskningsforslag om bestemte emner, er kjent som etterspurte forskningsforslag. RFP vil skissere kravene, forventningene og evalueringskriteriene for forslaget.

2.2 Uønskede forskningsforslag

Uoppfordrede forskningsforslag er forslag som sendes inn til finansieringsorganer eller institusjoner uten særskilt forespørsel. Vanligvis sender forskere som har en original forskningsidé som de synes er verdt å forfølge, disse forslagene.

2.3 Fortsettelses- eller ikke-konkurrerende forskningsforslag

Fortsettelses- eller ikke-konkurrerende forskningsforslag er forslag som sendes inn etter at det første forskningsforslaget er akseptert og finansiering er gitt. Disse forslagene gir vanligvis en oppdatering om fremdriften til forskningsprosjektet og ber om ytterligere finansiering for å fortsette prosjektet.

3. Nøkkelelementer i et forskningsforslag

Uavhengig av type forskningsforslag, er det flere nøkkelelementer som bør inkluderes:

3.1 Tittel

Tittelen skal være kortfattet, beskrivende og informativ. Den skal gi en klar indikasjon på forskningstemaet og fokuset i forslaget.

3.2 Sammendrag

Sammendraget skal være et kort sammendrag av forslaget, vanligvis ikke mer enn 250 ord. Den skal gi en oversikt over forskningsmålene, metodikken og potensielle resultater.

3.3 Innledning

Innledningen skal gi bakgrunn og kontekst for forskningsprosjektet. Den skal skissere forskningsproblemet, forskningsspørsmålet og hypotesen.

3.4 Litteraturomtale

Litteraturgjennomgangen bør gi en kritisk analyse av eksisterende litteratur om forskningstemaet. Den skal identifisere hull i litteraturen og forklare hvordan det foreslåtte forskningsprosjektet vil bidra til eksisterende kunnskap.

3.5 Metodikk

Metodikken bør skissere forskningsdesign, datainnsamlingsmetoder og dataanalysemetoder. Den skal forklare hvordan forskningsprosjektet skal gjennomføres og hvordan dataene skal analyseres.

3.6 resultater

Resultatdelen skal skissere forventede resultater og potensielle resultater av forskningsprosjektet. Den skal også forklare hvordan resultatene vil bli presentert og formidlet.

3.7 Diskusjon

Diskusjonsdelen skal tolke resultatene og forklare hvordan de forholder seg til forskningsmålene og hypotesene. Den bør også diskutere eventuelle begrensninger ved forskningsprosjektet og gi anbefalinger for fremtidig forskning.

3.8 Konklusjon

Konklusjonen bør oppsummere hovedpunktene i forslaget og understreke betydningen av forskningsprosjektet. Den bør også gi en klar oppfordring til handling, som skisserer de neste trinnene og potensielle virkningen av forskningsprosjektet.

3.9 Referanser

Referansene skal gi en liste over alle kildene som er sitert i forslaget. Den bør følge en bestemt siteringsstil, for eksempel APA, MLA eller Chicago.

4. Maler for forskningsforslag

Det er flere maler for forskningsforslag tilgjengelig på nettet som kan veilede deg gjennom prosessen med å skrive et forskningsforslag. Disse malene gir et rammeverk for nøkkelelementene i et forskningsforslag og kan tilpasses for å møte dine spesifikke behov.

5. Eksempel på forskningsforslag

Her er et eksempel på et forskningsforslag som demonstrerer nøkkelelementene som er diskutert i denne artikkelen:

Tittel: The Impact of Social Media on Mental Health: A Mixed-Methods Study

Abstrakt: Dette forskningsprosjektet tar sikte på å undersøke effekten av sosiale medier på mental helse ved å bruke en tilnærming med blandede metoder. Studien vil omfatte en kvantitativ undersøkelse av bruk av sosiale medier og psykiske helsesymptomer, samt kvalitative intervjuer med personer som har opplevd psykiske problemer knyttet til bruk av sosiale medier. De forventede resultatene av denne studien inkluderer en bedre forståelse av forholdet mellom bruk av sosiale medier og mental helse, samt anbefalinger for fremtidig forskning og potensielle intervensjoner for å dempe de negative effektene av sosiale medier på mental helse.

Introduksjon: Sosiale medier har blitt en integrert del av hverdagen vår, med over 3.8 milliarder brukere av sosiale medier over hele verden. Mens sosiale medier har mange fordeler, for eksempel økt sosial tilkobling og tilgang til informasjon, er det økende bekymring for deres potensielle negative innvirkning på mental helse. Målet med dette forskningsprosjektet er å undersøke sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse og gi anbefalinger for fremtidig forskning og potensielle intervensjoner.

Litteraturanmeldelse: Den eksisterende litteraturen om sosiale medier og psykisk helse antyder at overdreven bruk av sosiale medier kan føre til økt angst, depresjon og ensomhet og isolasjon. Selv om de nøyaktige mekanismene ikke er godt forstått, tyder noen studier på at sosial sammenligning og frykt for å gå glipp av (FOMO) kan spille en rolle. Det er imidlertid også studier som tyder på at sosiale medier kan ha positive effekter på psykisk helse, som økt sosial støtte og selvutfoldelse.

metodikk: Denne studien vil bruke en blandet metode, inkludert en kvantitativ undersøkelse og kvalitative intervjuer. Undersøkelsen vil bli distribuert på nett og vil inneholde spørsmål om bruk av sosiale medier og psykiske symptomer. De kvalitative intervjuene vil bli gjennomført med personer som har opplevd psykiske problemer knyttet til bruk av sosiale medier. Intervjuene vil bli tatt opp på lyd og transkribert for analyse.

resultater: De forventede resultatene av denne studien inkluderer en bedre forståelse av sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og mental helse. De kvantitative undersøkelsesresultatene vil bli analysert ved hjelp av statistisk programvare, og de kvalitative intervjuene vil bli analysert ved hjelp av tematisk analyse.

Diskusjon: Diskusjonen vil tolke resultatene og gi anbefalinger for fremtidig forskning og potensielle intervensjoner. Den vil også diskutere eventuelle potensielle begrensninger ved studien, slik som utvalgsstørrelse og rekrutteringsmetoder.

Konklusjon: Dette forskningsprosjektet har potensial til å gi verdifull innsikt i forholdet mellom bruk av sosiale medier og psykisk helse. Det kan også informere om fremtidig forskning og potensielle intervensjoner for å dempe de negative effektene av sosiale medier på mental helse.

6. Eksempler på velskrevne forskningsforslag

Her er noen eksempler på velskrevne forskningsforslag:

• "Utforske rollen til Mindfulness-baserte intervensjoner for å forbedre mental helse: En systematisk gjennomgang og meta-analyse"
• "Undersøkelse av virkningen av klimaendringer på landbruksproduksjon: en casestudie av småbrukere i Tanzania"

• "En komparativ studie av effektiviteten av kognitiv-atferdsterapi og medisinering i behandling av depresjon"

Disse forskningsforslagene demonstrerer nøkkelelementene som er diskutert i denne artikkelen, for eksempel et klart forskningsspørsmål, en litteraturgjennomgang, metodikk og forventede resultater.

Konklusjon

Å skrive et forskningsforslag kan virke skremmende, men det er et viktig skritt i forskningsprosessen. Et velskrevet forskningsforslag kan øke sjansene dine for å sikre finansiering, få godkjenning fra etiske komiteer og til slutt gjennomføre et vellykket forskningsprosjekt.

Ved å følge nøkkelelementene som er skissert i denne artikkelen, som å identifisere et tydelig forskningsspørsmål, gjennomføre en grundig litteraturgjennomgang og skissere en robust metodikk, kan du skrive et overbevisende forskningsforslag som viser betydningen av forskningsprosjektet ditt og dets potensielle innvirkning.

Spørsmål og svar